LIVSKVALITET

Statistikk fra Statens Veivesen viser at antall bilulykker øker i sommermånedene (6). For mange av oss begynner det å nærme seg sommerferie og for oss nordmenn betyr det ofte lange bilturer gjennom det langstrakte landet vårt. Vi i Klinikk Selsaas vil derfor dele litt informasjon angående nakkeslengskade, en skade som er svært vanlig og utsatt i bilulykker.

Nakkesleng er en skade som ofte oppstår i bilulykker og som kan være både kritisk/livstruende og svært plagsom for de det gjelder. Skaden som oppstår blir ofte gradert etter hvilke tegn og symptomer de involverte har. Under finner du en tabell som viser hvordan skaden blir gradert.

Grad

 Beskrivelse Kommentar

0

 Ingen nakkeplager og INGEN fysiske tegn Denne graden presenterer sjeldent til behandling

1

 Nakkeplager som stivhet, smerter eller ømhet, men INGEN fysiske tegn Presenteres sannsynligvis med svært små muskelskader

2

 Nakkesmerter OG muskel- skjelett tegn Muskel- og skjelett tegnene inkluderer begrenset bevegelse og spesifikk ømhet

3

 Nakkeplager OG nevrologiske tegn Nevrologiske tegn inkluderer redusert eller fraværende reflekser, redusert muskelstyrke og sensoriske sanser (følelse)

4

 Nakkeplager OG fraktur (brudd) eller dislokasjon (ute av ledd)

(5)

I bilulykker må både fart og størrelse på bilene vurderes for å kunne bedømme den sannsynlige overføringen av krefter til bilistene og deres potensielle skader. Nakkesleng skader blir regnet som ”treghets” skader, hvor Newtons første lov (treghetsloven) sier at: «Hvert objekt fortsetter i sin hvilestilling eller bevegelse i en rett linje, med mindre det er tvunget til å endre denne tilstanden av eksterne krefter som påvirker det». Når det er sagt, inneholder nakkeslengskader fra bilulykker veldig raske bevegelser av hodet fra en stasjonær posisjon til en ny posisjon. Dette er ofte resultatet av bilulykker, hvor hodet går inn i hyperekstensjon (bakover) etterfulgt av hyperfleksjon (fremover) (3).

Hode- og nakkeskader kan oppstå i forholdsvis små kollisjoner, hvor hodet er vist å akselerere 2,5 ganger mer enn kjøretøyet (2). Dreiemomentet av hodet kan være den største årsaken til skade ved lavhastighetskollisjoner. Kraften utøves av en rotasjonsakselerasjon av hodet på toppen av nakken. En rekke forskjellige krefter virker på kroppen, og nakken er utsatt for skader både ved kompresjon og distraksjon av vevet rundt nakken. Under den tidlige fasen av ulykken danner ryggraden en S-formet kurve, som skyldes tidlig bøyning av øvre del av nakken samtidig som den nedre del av nakken blir forlenget. Denne S-formede bevegelsen kan potensielt skade fasettskjøtene i nedre del av nakken som er kjent som det mest berørte området hos pasienter med nakkesleng skade (3).

Symptomer som ofte er forbundet med nakkeslengskader er nakkesmerter og hodepine. Nakkesmerter er hovedsakelig forårsaket av hyperekstensjon, bevegelsen hvor det oppstår kompresjon av den bakre delen av nakken samtidig som den fremre delen av nakken strekkes. Andre tegn og symptomer som kan oppstå ved en nakkeslengskade er problemer med kjeven, svimmelhet, kvalme, tinnitus, tretthet, visuelle problemer, minnetap, dårlig konsentrasjon og redusert hørsel (3).

Forløpet etter at skaden har skjedd – Hva vi på Klinikk Selsaas kan bidra med

Kiropraktoren starter alltid med å utføre en grundig utspørring for å få mer kunnskap om hvilke krefter pasienten har vært utsatt for, hvordan de krasjet, hvilken vinkel de ble påkjørt, hvordan de følte seg umiddelbart etter ulykken osv. Dette er viktig informasjon som vil påvirke det videre forløpet, og det vil bli gjort en nøye avgjørelse om en skal fortsette med undersøkelsen uten å henvise til røntgen først. Kiropraktoren vil så utføre en nakkeundersøkelse, nevrologiske tester og en vurdering av eventuelle tilknyttede symptomer. Tegn og symptomer kan oppstå i en hvilken som helst grad av skade, men de fleste pasientene som oppsøker kiropraktoren vil ha en grad 2 nakkeslengskade (3).

Som ved alle andre plager vil prognosen variere individuelt. Forskning viser at

økt alder, kvinner, påkjørsel bakfra, og personer med vedvarende skader har en redusert sjanse for en fullkommen rehabilitering (5). Det er også gode bevis på at; høye umiddelbare smerter, økt symptomer og større umiddelbare funksjonshemning er alle viktige indikatorer for forsinket funksjonell rehabilitering (1).

Hvordan behandles så disse pasientene? Behandlingen vil bli individualisert på grunnlag av pasientens behov. Forskning fremmer tiltak som aktivitet, mobilisering, manipulering, trening og smertestillende for en kortsiktig effekt. I tillegg til dette anbefales ”Cognitive Behavioural Therapy” (CBT), som også har vist seg å være et effektivt verktøy for behandling av nakkeslengpasienter. Det er også viktig å poengtere at langvarig bruk av myke krager og inaktivitet øker funksjonshemmingen (3). Selvhjelp er også en viktig faktor for å oppnå full rehabilitering, og vi anbefaler alltid pasientene å gjenopprette en god holdning, bruke en god pute og utføre lette strekkøvelser for nakken. Dette er enkle tiltak som pasienten let kan gjennomføre og som er vist å ha en positiv effekt (4).

Behandlingsplanen kan bli delt opp i ulike faser (akutt, subakutt og kronisk) ettersom behandlingen vil variere fra fase til fase. Under finner du et eksempel på hvordan behandlingsforløpet kan se ut:

Akutt behandling – De første to ukene etter ulykken

  • Relativ ro (bør starte å gjøre øvelser innen fire dager)
  • Ising
  • Smertestillende/betennelsesdempende (kun de første fire dagene)
  • Lett bevegelighet (vekk fra smertefullt område)
  • Massasje
  • Returnere til normal aktivitet så snart som mulig

(3)

Subakutt fase – 2-12 uker etter ulykken

  • Smertestillende
  • Aktive øvelser (for nakkemuskulatur og trening av god holdning)
  • Bevegelighet (traksjon)
  • Manipulasjon
  • Massasje
  • Returnere til normale aktiviteter
  • Akupunktur

(3)

Kronisk fase – Mer enn 12 uker etter ulykken

  • Manipulasjon
  • Bevegelighet
  • Aktive øvelser
  • Proprioceptiv trening (balanse)
  • Kognitiv behandling (om det er behov)
  • Styrketrening

(3)

Ta gjerne kontakt med oss på Klinikk Selsaas hvis du ønsker hjelp med behandling etter en nakkeslengskade.

Referanser:

  1. Carroll L. Holm L. Hogg-Johnson S. Cote P. Cassidy J. Haldeman S. Nordin M. Hurwitz E. Carragee E. van der Velde G. Peloso P. Guzman J. 2008. Course and pronostic factors for neck pain in whiplash-associated disorders (wad): Results of the bone and joint decade 2000-2010 task force on neck pain and its associated disorders. European Spine Journal (online). 17(1) 39-51 Link: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2271099/pdf/586_2008_Article_624.pdf (Accessed 18 February 2016)
  2. Foreman S. Croft A. 1988. Whiplash Injuries. The cervical acceleration/deceleration syndrome. Baltimore: Williams & Wilkins
  3. Jones-Harris A. Gemmell H. 2012. Course manual for Orthopaedics, Rheumatology & Peripheral Neurology, Year 2. AECC
  4. NHS Choices. 2014. Whiplash – Treatment (online). Link: http://www.nhs.uk/Conditions/Whiplash/Pages/Treatment.aspx (Accessed 19 February 2016)
  5. Spitzer W. Skorvon M. Salmi L. Cassidy J. Duranceau J. Sussia S. Zeiss E. 1995. Scientific monograph of the quebec task force on whiplash-associated disorders: Redefining “whiplash” and its management. The Spine Journal (online) 20(8) 1-73
  6. Statens vegvesen. Årsrapport 2016. Link: http://www.vegvesen.no/_attachment/1708126/binary/1161551?fast_title=Drepte+i+vegtrafikken+-+%C3%85rsrapport+2016.pdf