Europamesterskapet i triathlon 2018 befant seg i Skotland, nærmere bestemt Glasgow. I år er første gang flere idretter er samlet på ett sted for å kjøre EM samtidig, og det var blant annet alt innefor svømming, sykling, turn, roing og triathlon tilstede. For små, voksende idretter som triathlon var dette en utrolig mulighet til å få vist frem sporten på en god måte i media. Glasgow 2018 ble i Norge dekket av NRK, og konkurransen ble sendt på direkte TV. Å få delta i et senior EM allerede som første års senior er for min del veldig stort, og alt dette med media osv, gjorde hele opplevelsen mye større. Jeg visste ikke helt hva jeg kunne forvente før start, så jeg prøvde bare å forberede meg på samme måte som jeg ellers gjør inn mot en vanlig konkurranse. Jeg sto på startstreken med en stolt følelse av å få være en av de som fikk kjempe for Norges ære, og veldig takknemlig for alle sponsorene som har hjulpet meg dit. Å holde seg skadefri er ekstremt viktig, og Klinikk Selsaas har virkelig stilt opp for at jeg skal holde kontinuitet i treningen. Jeg følte meg klar for å kjempe fra start til mål. Da startskuddet gikk ble alt bare kaos. Seniorer tar ikke hensyn til noen, og alt handler om å være først til første bøye 250 meter lenger fremme. De første 250 meterene ble for min del som en kamp om overlevelse. Du svelger vann i hvert pust, får beinspark i fjeset, armer på skuldrene, samtidig som du prøver å komme deg fremover til første bøye. Jeg vet at om jeg har en god dag kan jeg være med i hovedfeltet på svømmingen, men etter 1 runde av 2 på totalt 1500 meter, var jeg blant de siste. Jeg visste allerede da at dette kom til å bli en hard kamp på sykkelen. Opp av vannet med 3-4 andre, hoppet jeg på sykkelen og bare trøkket til. Beina var bra, hodet omstilt og jeg var klar for å avansere plasseringer. I en slik situasjon hvor du ligger så langt bak gjelder det bare å aldri gi opp. For min del var ikke dette noe problem og å gi opp var ikke en gang i tankene. Jeg satt der og trødde så mye watt jeg klarte, og for hver runde ble avstandene kortere og kortere til gruppene foran. Jeg syklet meg selv opp til gruppe 3. Ut på løpingen var beina selvfølgelig smadret, så jeg åpnet med en fart jeg visste jeg kunne holde i 10 km. Løypa var tøff og brutal, så jeg regnet med at mange kom til å gå på en smell. Jeg holdt farten og løp inn til en 37.plass, noe jeg så på som skuffende der og da. Men etter å ha fått reflektert nøye gjennom løpet og egne prestasjoner, har jeg konkludert med at dette var en bra helg for utviklingen min. Jeg har fått utrolig mange erfaringer som jeg kommer til å ta med meg videre i karrieren. Jeg er i stor utvikling, og dette var virkelig et steg i riktig retning. Neste mål nå er World Cup i Karlovy Vary, før treningen mot neste sesong starter.
Klinikk Selsaas
