LIVSKVALITET

Statistikk fra Statens Veivesen viser at antall bilulykker √łker i sommerm√•nedene¬†(6).¬†For mange av oss begynner det √• n√¶rme seg sommerferie og for oss nordmenn betyr det ofte lange bilturer gjennom det langstrakte landet v√•rt. Vi i Klinikk Selsaas vil derfor dele litt informasjon ang√•ende nakkeslengskade, en skade som er sv√¶rt vanlig og utsatt i bilulykker.

Nakkesleng er en skade som ofte oppstår i bilulykker og som kan være både kritisk/livstruende og svært plagsom for de det gjelder. Skaden som oppstår blir ofte gradert etter hvilke tegn og symptomer de involverte har. Under finner du en tabell som viser hvordan skaden blir gradert.

Grad

Beskrivelse Kommentar

0

Ingen nakkeplager og INGEN fysiske tegn Denne graden presenterer sjeldent til behandling

1

Nakkeplager som stivhet, smerter eller √łmhet, men INGEN fysiske tegn Presenteres sannsynligvis med sv√¶rt sm√• muskelskader

2

Nakkesmerter OG muskel- skjelett tegn Muskel- og skjelett tegnene inkluderer begrenset bevegelse og spesifikk √łmhet

3

Nakkeplager OG nevrologiske tegn Nevrologiske tegn inkluderer redusert eller frav√¶rende reflekser, redusert muskelstyrke og sensoriske sanser (f√łlelse)

4

Nakkeplager OG fraktur (brudd) eller dislokasjon (ute av ledd)

(5)

I bilulykker m√• b√•de fart og st√łrrelse p√• bilene vurderes for √• kunne bed√łmme den sannsynlige overf√łringen av krefter til bilistene og deres potensielle skader. Nakkesleng skader blir regnet som ‚ÄĚtreghets‚ÄĚ skader, hvor Newtons f√łrste lov¬†(treghetsloven)¬†sier at: ¬ęHvert objekt fortsetter i sin hvilestilling eller bevegelse i en rett linje, med mindre det er tvunget til √• endre denne tilstanden av eksterne krefter som p√•virker det¬Ľ. N√•r det er sagt, inneholder nakkeslengskader fra bilulykker veldig raske bevegelser av hodet fra en stasjon√¶r posisjon til en ny posisjon. Dette er ofte resultatet av bilulykker, hvor hodet g√•r inn i hyperekstensjon (bakover) etterfulgt av hyperfleksjon (fremover)¬†(3).

Hode- og nakkeskader kan oppst√• i forholdsvis sm√• kollisjoner, hvor hodet er vist √• akselerere 2,5 ganger mer enn kj√łret√łyet¬†(2).¬†Dreiemomentet av hodet kan v√¶re den st√łrste √•rsaken til skade ved lavhastighetskollisjoner. Kraften ut√łves av en rotasjonsakselerasjon av hodet p√• toppen av nakken. En rekke forskjellige krefter virker p√• kroppen, og nakken er utsatt for skader b√•de ved kompresjon og distraksjon av vevet rundt nakken. Under den tidlige fasen av ulykken danner ryggraden en S-formet kurve, som skyldes tidlig b√łyning av √łvre del av nakken samtidig som den nedre del av nakken blir forlenget. Denne S-formede bevegelsen kan potensielt skade fasettskj√łtene i nedre del av nakken som er kjent som det mest ber√łrte omr√•det hos pasienter med nakkesleng skade¬†(3).

Symptomer som ofte er forbundet med nakkeslengskader er nakkesmerter og hodepine. Nakkesmerter er hovedsakelig for√•rsaket av hyperekstensjon, bevegelsen hvor det oppst√•r kompresjon av den bakre delen av nakken samtidig som den fremre delen av nakken strekkes. Andre tegn og symptomer som kan oppst√• ved en nakkeslengskade er problemer med kjeven, svimmelhet, kvalme, tinnitus, tretthet, visuelle problemer, minnetap, d√•rlig konsentrasjon og redusert h√łrsel¬†(3).

Forl√łpet etter at skaden har skjedd ‚Äď Hva vi p√• Klinikk Selsaas kan bidra med

Kiropraktoren starter alltid med √• utf√łre en grundig utsp√łrring for √• f√• mer kunnskap om hvilke krefter pasienten har v√¶rt utsatt for, hvordan de krasjet, hvilken vinkel de ble p√•kj√łrt, hvordan de f√łlte seg umiddelbart etter ulykken osv. Dette er viktig informasjon som vil p√•virke det videre forl√łpet, og det vil bli gjort en n√łye avgj√łrelse om en skal fortsette med unders√łkelsen uten √• henvise til r√łntgen f√łrst. Kiropraktoren vil s√• utf√łre en nakkeunders√łkelse, nevrologiske tester og en vurdering av eventuelle tilknyttede symptomer. Tegn og symptomer kan oppst√• i en hvilken som helst grad av skade, men de fleste pasientene som opps√łker kiropraktoren vil ha en grad 2 nakkeslengskade¬†(3).

Som ved alle andre plager vil prognosen variere individuelt. Forskning viser at

√łkt alder, kvinner, p√•kj√łrsel bakfra, og personer med vedvarende skader har en redusert sjanse for en fullkommen rehabilitering¬†(5).¬†Det er ogs√• gode bevis p√• at; h√łye umiddelbare smerter, √łkt symptomer og st√łrre umiddelbare funksjonshemning er alle viktige indikatorer for forsinket funksjonell rehabilitering¬†(1).

Hvordan behandles s√• disse pasientene? Behandlingen vil bli individualisert p√• grunnlag av pasientens behov. Forskning fremmer tiltak som aktivitet, mobilisering, manipulering, trening og smertestillende for en kortsiktig effekt. I tillegg til dette anbefales ‚ÄĚCognitive Behavioural Therapy‚ÄĚ (CBT), som ogs√• har vist seg √• v√¶re et effektivt verkt√ły for behandling av nakkeslengpasienter. Det er ogs√• viktig √• poengtere at langvarig bruk av myke krager og inaktivitet √łker funksjonshemmingen¬†(3).¬†Selvhjelp er ogs√• en viktig faktor for √• oppn√• full rehabilitering, og vi anbefaler alltid pasientene √• gjenopprette en god holdning, bruke en god pute og utf√łre lette strekk√łvelser for nakken. Dette er enkle tiltak som pasienten let kan gjennomf√łre og som er vist √• ha en positiv effekt¬†(4).

Behandlingsplanen kan bli delt opp i ulike faser (akutt, subakutt og kronisk) ettersom behandlingen vil variere fra fase til fase. Under finner du et eksempel p√• hvordan behandlingsforl√łpet kan se ut:

Akutt behandling ‚Äď De f√łrste to ukene etter ulykken

  • Relativ ro (b√łr starte √• gj√łre √łvelser innen fire dager)
  • Ising
  • Smertestillende/betennelsesdempende (kun de f√łrste fire dagene)
  • Lett bevegelighet (vekk fra smertefullt omr√•de)
  • Massasje
  • Returnere til normal aktivitet s√• snart som mulig

(3)

Subakutt fase ‚Äď 2-12 uker etter ulykken

  • Smertestillende
  • Aktive √łvelser (for nakkemuskulatur og trening av god holdning)
  • Bevegelighet (traksjon)
  • Manipulasjon
  • Massasje
  • Returnere til normale aktiviteter
  • Akupunktur

(3)

Kronisk fase ‚Äď Mer enn 12 uker etter ulykken

  • Manipulasjon
  • Bevegelighet
  • Aktive √łvelser
  • Proprioceptiv trening (balanse)
  • Kognitiv behandling (om det er behov)
  • Styrketrening

(3)

Ta gjerne kontakt med oss p√• Klinikk Selsaas hvis du √łnsker hjelp med behandling etter en nakkeslengskade.

Referanser:

  1. Carroll L. Holm L. Hogg-Johnson S. Cote P. Cassidy J. Haldeman S. Nordin M. Hurwitz E. Carragee E. van der Velde G. Peloso P. Guzman J. 2008. Course and pronostic factors for neck pain in whiplash-associated disorders (wad): Results of the bone and joint decade 2000-2010 task force on neck pain and its associated disorders. European Spine Journal (online). 17(1) 39-51 Link: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2271099/pdf/586_2008_Article_624.pdf (Accessed 18 February 2016)
  2. Foreman S. Croft A. 1988. Whiplash Injuries. The cervical acceleration/deceleration syndrome. Baltimore: Williams & Wilkins
  3. Jones-Harris A. Gemmell H. 2012. Course manual for Orthopaedics, Rheumatology & Peripheral Neurology, Year 2. AECC
  4. NHS Choices. 2014.¬†Whiplash ‚Äď Treatment¬†(online). Link:¬†http://www.nhs.uk/Conditions/Whiplash/Pages/Treatment.aspx¬†(Accessed 19 February 2016)
  5. Spitzer W. Skorvon M. Salmi L. Cassidy J. Duranceau J. Sussia S. Zeiss E. 1995. Scientific monograph of the quebec task force on whiplash-associated disorders: Redefining ‚Äúwhiplash‚ÄĚ and its management.¬†The Spine Journal¬†(online) 20(8) 1-73
  6. Statens vegvesen. Årsrapport 2016. Link: http://www.vegvesen.no/_attachment/1708126/binary/1161551?fast_title=Drepte+i+vegtrafikken+-+%C3%85rsrapport+2016.pdf