Behandling

Behandling av barn

Behandling av barn

De vanligste problemene vi ser hos barn er:

  • Motoriske problemer som problemer med å krabbe eller gå
  • Hodepine
  • Voksesmerter
  • Ryggsmerter
  • Nakkesmerter
  • Migrene
Mange barn får tidligere “voksenplager” som vondt i rygg, nakkesmerter og hodepine. Trolig pga en mer stillesittende hverdag nå enn tidligere. Etter en grundig undersøkelse består behandlingen av lette trykk for å få tilbake normal funksjon i nakken. Deretter gis det råd, veiledning og øvelser som foreldrene kan gjøre hjemme. Noen barn trenger kun noen få behandlinger og en ettersjekk, og andre trenger oppfølging hos barnefyisoterapeut i tillegg. Kiropraktoren henviser til barnefysioterapeut, røntgen eller annen (lege-) spesialist der det er nødvendig.

Oppvekst handler om å vokse

Vi kaller det for oppveksten eller oppvekstårene. Det ligger mange fysiske utfordringer i dette ordet. Det handler om å vokse opp på best mulig måte. For det er mange måter å komme litt skjevt ut på her i livet. Noen av dem er det heldigvis mulig å gjøre noe med på et tidlig stadium. Skjevheter, resultater av nakkepåkjenning under fødselen, låsninger og liknende er noen av de områdene der vi kiropraktorer kan spille en rolle i et barns oppvekst. Jo tidligere vi blir kontaktet, jo bedre. Men i så og si hele oppveksten utsettes barn og ungdom for diverse påkjenninger som det skal god rygg til for å tåle. Mange låsninger ordner kroppen opp med selv, noen gir problemer eller smerter der og da, mens enkelte ikke gir symptomer eller smerter før senere i livet. Derfor kan det av forebyggende årsaker være en ide å sjekke ryggsøylen jevnlig i oppvekstårene.
Skuldersmerter

Skuldersmerter

Smerter i skulderen er svært vanlig og kan ha flere forskjellige årsaker som kan diagnostiseres og behandles hos kiropraktor. Alle armbevegelser er avhengige av en god, normal rytmisk bevegelse mellom skulderblad, rygg, krageben og skulder. Dersom skuldermekanikken ikke fungerer, vil dette gi feilbelastninger i nakke, rygg, skuldre og armer. Fellesnevnere for de vanligste skulderlidelsene er akutt skade eller feilbelastning over tid. Skulderbladenes stilling og støttemuskulatur spiller en spesielt viktig rolle ved alle armbevegelser.. Ensidige arbeidsstillinger gjør at armene lett blir holdt litt ut fra siden av kroppen med runde, fremoverbøyde skuldre. I denne stillingen mister skulderbladet sin muskulære støtte, de små, stabiliserende skuldermusklene overbelastes og det kan bli trangt for senene som går innunder kragebenet frem til selve kuleleddet i skulderen. Over tid kan lett det oppstå betennelse og slitasjeforandringer i sener og ledd.

Slik kan du selv forebygge skuldersmerter

  • Unngå overbelastninger og ensartede løft.
  • Unngå mye og ensartet jobbing i skulderhøyde.
  • Tren skuldermusklene dine.
  • Ha en god holdning; rett deg opp så faller skuldrene på plass
  • Oppsøk kyndig hjelp i tide.

De vanligste skulderdiagnosene

  • Muskelsmerter (skuldermyalgi)
  • Dette er noe de fleste av oss har erfart. Hvis muskulaturen feilbelastes over lengre tid vil det dannes triggerpunkter i muskulaturen.
  • Aktive triggerpunkter vil gi smerter hele tiden fra muskelen.
  • Latente triggerpunkter gir smerte ved trykk, aktivitet og belastning.
  • Kiropraktoren er ekspert i å finne triggerpunkter og behandle disse.
Ved alle skulderdiagnosene er det svært viktig å fjerne årsaken til feilbelastning ved å fjerne leddlåsninger i nakke og rygg og balansere muskulaturen for å sikre et normalt bevegelsesmønster.

Akutte skulderskader

Disse skadene forekommer spesielt innen idretter med risiko for fall og kollisjoner. I noen idretter som f.eks. ishockey er forekomsten av skulderskader hele 20 prosent. Ved fallskader hos yngre mennesker, er det kravebensbrudd som dominerer. Hos ungdom og yngre voksne er det skader i acromioclavicular-leddet (leddet mellom kraveben og skulderblad) samt skulder-luksasjon (skulderen ute av ledd) som er vanligst. Middelaldrende vil oftest få skader i skulderapparatets (skulderbuen) muskler og sener. Hos eldre dominerer bruddskadene. Dette gjelder spesielt kvinner som er osteoporotiske(kalkfattige). Din kiropraktor har stor kompetanse på å diagnostisere akutte tilstander i skulderapparatet.

Senebetennelse i skulderen (Supra- og infraspinatustendinitt)

De  største leddnære musklene som stabiliserer skulderleddet heter supraspinatus og infraspinatus og utgjør deler av det vi kaller rotatorcuffen. Det er i senene til disse musklene at det oftest blir betennelse. Når en sene er betent, oppstår  smerter når muskelen brukes. Senen blir tykk og hoven og kommer i klem når armen løftes over hodet. Dette kalles IMPINGEMENT SYNDROM. Mellom den store skulderkappemuskelen (deltoideus) og rotatorcuffen ligger en slimpose som smører bevegelsen mellom muskellagene. Denne kan også bli betent og dette kalles  Subacromial BURSITT.

Vanlige symptomer ved senebetennelse/impingement

  • Skarp smerte i skulderen når en løfter armen sideveis og opp, særlig over skulderhøyde
  • Smerter om natten, spesielt ved ligging på skulder
  • Verk i overarmen rett nedenfor skulderen, noen ganger helt ned til underarm og hånd.
  • Hoven, varm og øm muskulatur

Dette kan du gjøre selv

  • Plasser is eller kuldepakninger i ca. 20 min på smertestedet
  • Ved store akutte smerter kan et fatle være til hjelp de første par dagene
  • Lett bevegelse uten store smerter er bra, men unngå de mest smertefulle bevegelsene.
  • Unngå å ligge på den vonde skulderen.

Forkalkninger i skulderen

Ved langvarig betennelse og overbelastning oppstår det arrvev og forkalkninger langs senen som blir fortykket. Forkalkningene kan sees på røntgenbilder og  gi opphav til kronisk impingement syndrom.

Frossen skulder

Når betennelse oppstår i skulderleddets leddkapsel kalles dette frossen skulder eller adhesiv kapsulitt. Dette oppstår gjerne som en spontan reaksjon hos pasienter som har hatt skulderplager tidligere eller etter skader som brudd i overarm eller håndledd. Tilstanden er svært smertefull den første tiden samtidig som skulderleddet tilstivnes og vanskeliggjør løft av armen. Etter hvert avtar smertene, men skulderleddet er fortsatt stivt i mange måneder. De fleste blir bra etter hvert og får bevegeligheten tilbake i løpet av 1-2 år!

Kiropraktisk behandling

Hovedmålsettingen ved all kiropraktorbehandling er å redusere smerte, fremme generell helse og øke livskvalitet ved å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem. Ved skulderplager vil kiropraktoren både behandle skulderen lokalt for å dempe smerte, redusere betennelsen og øke blodtilførselen, samt gjenopprette normal bevegelighet i nakke, skulderblad, krageben og skulderledd. Ved valg av behandlingsstrategi for den enkelte pasient, legger kiropraktoren vekt på å se pasienten i en helhetlig sammenheng. Hvis det foreligger mistanke om at skuldersmertene skyldes annen sykdom vil du bli henvist til videre undersøkelser hos lege. Kiropraktorbehandlingen består av en rekke behandlingsmetoder hvor kiropraktoren hovedsakelig bruker hendene for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:

Spesifikk leddbehandling

  • Tøyninger
  • Muskulære teknikker
  • Nevrologiske teknikker
  • Stabiliserende trening
  • Øvelser, råd og veiledning
Skiveprolaps

Skiveprolaps

Det er mye snakk om prolaps og mange misforståelser og unødig redsel i den forbindelse, ikke minst i forbindelse med kiropraktorbehandling. At du har fått påvist prolaps betyr ikke dermed at du har en alvorlig rygglidelse og at du blir syk lenge. Fortsatt tror mange at alle med prolaps må opereres. Det er helt galt. Prolaps er et relativt hyppig funn i voksne rygger. De aller fleste som har prolaps har faktisk ikke ryggsmerter!. Og selv om du har et akutt prolaps og har sterke ryggsmerter og/eller isjias fordi prolapset irriterer isjias-nerven trenger du ikke nødvendigvis å bli langvarig syk. De fleste blir bra uten operasjon. Pasienter med prolaps og isjias kan også få hjelp hos kiropraktor uten at dette er farlig, kiropraktoren vil viderehenvise for vurdering av operasjon når dette er nødvendig.
Ryggsmerter

Ryggsmerter

Ryggsmerter

Ryggsmerter er den vanligste plagen i nerve-muskel-skjelettapparatet og samfunnets dyreste enkeltlidelse. Akutt vondt i ryggen (også kalt akutt lumbago) er en smertefull men som regel ufarlig tilstand. Mange blir raskt bedre men tilbakefall er dessverre vanlig. Enkelte ganger forverres tilstanden til isjias eller utvikler seg til en kronisk tilstand med gjentatte tilbakefall eller vedvarende smerter (kronisk lumbago). Årsakene til akutte ryggsmerter er mange og sammensatte. Derfor må forebygging og behandling tilpasses individuelt og sees i et helhetsperspektiv. Søk derfor kyndig hjelp hos din kiropraktor for dette.

Vanlige symptomer

  • Kan oppstå akutt eller gradvis
  • Smertefull og stiv korsrygg, verst om morgenen og ved sitting
  • ”Kom-i-gang” smerter etter langvarig ro
  • Best å gå og ligge
  • Ryggskjevhet for å unngå smerte
  • Ryggen ”svikter”
  • Smerter ned i hofte og ben

Vanligste årsaker

  • Arvelighet
  • Lite fysisk aktivitet
  • Overvekt
  • Plutselige overbelastninger
  • Aktivitet med gjentatt feilbelastning
  • Psykiske belastninger og mistrivsel

Utbredelse og varighet

  • 4 av 5 vil få vondt i ryggen i løpet av livet
  • Halvparten av oss har hatt plager siste året
  • 1 av 10 har ryggsmerter nå

Kiropraktisk behandling

Hovedmålsettingen ved kiropraktorbehandling er å redusere smerte, fremme generell helse og øke livskvalitet ved å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem. I behandlingen av den enkelte pasient legges det vekt på å se pasienten i et helhetsperspektiv etter en totalvurdering. Kiropraktoren anvender hovedsakelig hendene i selve behandlingen og bruker en rekke metoder og – teknikker for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:
  • Spesifikk leddbehandling
  • Tøyninger
  • Muskulære teknikker
  • Nevrologiske teknikker
  • Stabiliserende trening
  • Øvelser, råd og veiledning

Dette kan du selv gjøre

Ved akutt vondt i ryggen: Finn en så smertefri stilling som mulig slik at klarer å slappe av. Start med forsiktige bevegelser med denne stillingen som utgangspunkt. Begynne å gå så snart du klarer det. Konsentrer deg om å slappe av slik at du beveger deg så uanstrengt og naturlig som mulig selv om det gjør vondt. Si til deg selv at det går over. Veksle mellom bevegelse og avlastning i smertefrie stillinger. Slik klarer du totalt å bevege deg mer uten å overdrive. Gå heller mange korte turer enn en lang. Undersøkelser viser at jo raskere du kommer tilbake i bevegelse og opptar normal aktivitet, desto raskere blir du smertefri. Du kan ha nytte av smertestillende og betennelsesdempende medikamenter for å lindre smerter i akuttfasen. De fire behandlingstiltakene som er dokumentert effektive for ryggsmerter og klart anbefales i retningslinjene er:
  • Oppfordre til bevegelse og aktivitet
  • Spesifikk leddbehandling (manipulasjonsbehandling)
  • Reseptfrie smertestillende medikamenter
  • Generell trening/mosjon
Overforsiktighet i form av unødvendig sengeleie og passivitet frarådes klart da dette dokumentert gjør galt verre. Retningslinjene som du finner på www.ryggnett.no er dermed helt i tråd med kiropraktikkens grunnregler og tradisjon.

Slik kan du selv forebygge

  • Hold deg i form gjennom lystbetont mosjon og variert aktivitet
  • En halvtimes daglig tur, helst på variert og mykt underlag, smører ryggen
  • Aktiviteter som gange, sykling eller svømming gjør godt for hele kroppen
  • Varierer arbeidsstillingen, ”den beste sittestillingen er den neste”
  • Søk trivsel rundt egen arbeids- og livssituasjon

Når du bør oppsøke en kiropraktor

  • Når du har smerter eller er usikker på om noe er galt med ryggen din.
  • Kiropraktoren vil undersøke deg og finne ut hva som feiler deg, kunne gi deg gode råd og behandling om nødvendig.
  • Når du ikke kan gå på jobb på grunn av ryggsmerter.
  • Når du ikke raskt blir bedre i ryggen.
Kiropraktoren vil vurdere om du trenger behandling, eller henvises til andre spesialister. Dersom det er nødvendig med røntgenundersøkelse, CT eller MR. Kiropraktoren kan henvise til de undersøkelsene du behøver
Nakkesmerter

Nakkesmerter

Den nest største gruppen  kiropraktorpasienter har nakkesmerter og hodepine. Gruppen representer omtrent en tredjedel av pasientene. Også på dette området er internasjonale ekspertpanelers konklusjoner positive når det gjelder manipulasjonsbehandling. Manipulasjonsbehandling er et av flere tiltak som ofte benyttes av kiropraktorer for denne typen plager. Kiropraktorer hjelper pasienter både med akutte nakkesmerter, som ved akutt torticollis (kink i nakken), og mer kroniske nakke-skulder-arm-syndromer.
Migrene

Migrene

Migrene skiller seg klart fra andre typer hodepine og kan inndeles i klassisk og vanlig migrene. Klassisk migrene har karakteriske forvarsler før smertene inntreffer som kalles for aura, mens ved vanlig migrene er det ingen aura. Det er viktig å ikke glemme at migrenepasienten også kan ha andre typer hodepine i tillegg til migrenen. Migrene er et stort og underdiagnostisert problem. Hver måned er over 30.000 nordmenn borte fra jobb eller skole pga. migrene. Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål når det gjelder hva migrene egentlig skyldes, men en har i dag nok kunnskap til å si at migrene skyldes en komplisert kombinasjon av arvelige forhold, en rekke indre faktorer i kroppen samt ytre faktorer i miljøet. Anfallene skyldes biokjemiske reaksjoner i den delen av nervesystemet som regulerer blodsirkulasjonen til hjernen.

Vanlige symptomer

  • Migreneanfall viser stor variasjon fra milde og raskt forbigående anfall til dramatiske anfall med intense smerter opptil 2-3 døgn.
  • De fleste migreneanfall følger et bestemt mønster og kan inndeles i en aurafase og en smertefase.

Anfallshyppighet

  • Noen har 1-2 anfall i måneden, andre kan ha 3-4 anfall i uken
  • Et anfall kommer gjerne når man skal slappe av som i helgen eller starten av en ferie
  • Kvinner kan ha regelmessige anfall i sammenheng med menstruasjonssyklusen
  • Det vanligste er at anfallet strekker seg over en dag, pasienten kjenner allerede fra morgenen av at han vil få migrene og anfallet er som regel over til neste dag.
  • Barn har ofte kortvarige anfall over noen få timer

Klassisk migrene

  • Anfallet starter med at blodårene i hjernen trekker seg sammen fra 15-20 min. Pasienten vil da ofte få et forvarsel om at anfall er underveis i form av flimmer eller lysglimt foran øyene. Forvarsler varierer mye fra person til person og kan innebære prikking og nummenhet i arm og fot, lette lammelser, oppkast og diaré, uro og hjertebank.
  • Deretter kommer en fase med kraftig smerte i den ene halvdelen av hodet.  Smertene er ofte verst i tinning, panne eller bak øynene.
  • Et anfall kan vare fra få timer til 2-3 dager og ledsages ofte av kvalme, svimmelhet og lysømfintlighet.

Vanlig migrene

  • Vanlig migrene kommer smertene normalt uten forvarsel som flimmer og lysglimt foran øynene.
  • Hodesmerten er som regel jevnere fordelt enn ved klassisk migrene men som regel halvsidige.
  • Kvalme er mindre vanlig.
Felles for både klassisk og vanlig migrene er overfølsomhet for lys og lyd

Migreneutløsende faktorer

  • Feilfunksjoner i nakke
  • Triggerpunkter i nakke- og  kjevemuskulatur
  • Stress
  • Sterkt lys
  • Støy
  • Intense dufter (parfyme!)
  • Uregelmessig livsførsel
  • Manglende væskeinntak
  • Intoleranse for enkelte matvarer
  • Hormonelle faktorer som menstruasjon, graviditet

Dette kan en kiropraktor gjøre

Kiropraktisk behandling har vist seg å kunne redusere både anfallshyppighet og –intensitet hos personer med migrene. Det er derfor fornuftig for alle migrenepasienter å få undersøkt og behandlet alle migreneutløsende faktorer i muskelskjelettsystemet:

Kiropraktisk behandling

Hovedmålsettingen ved kiropraktorbehandling er å redusere smerte, fremme generell helse og øke livskvalitet ved å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem. I behandlingen av den enkelte pasient legges det vekt på å se pasienten i et helhetsperspektiv etter en totalvurdering. Kiropraktoren anvender hovedsakelig hendene i selve behandlingen og bruker en rekke metoder og – teknikker for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:

Spesifikk leddbehandling

 
  • Tøyninger
  • Muskulære teknikker
  • Nevrologiske teknikker
  • Stabiliserende trening
  • Øvelser, råd og veiledning
 

Dette kan du selv gjøre ved anfall

 
  • Oppsøk et stille, kjølig og mørkt rom under migreneanfall
  • Noen finner best lindring i å ligge, andre liker å sitte
  • Kjøl ned pannen med kalde omslag
  • Moderne migrenemedikamenter kan gi effektiv lindring og stoppe eller utsette anfall hos mange
  • Medikamenter er tilgjengelig som nesespray, injeksjoner og stikkpiller hvis kvalme og oppkast forhindrer inntak av tabletter
 

Slik kan du selv forebygge

Hvilke faktorer som utløser migrene vil variere fra person til person. Prøv deg systematisk fram etter eliminasjonsmetoden. Det kan være nyttig å føre en hodepinedagbok for å få kunnskap om ditt eget hodepinemønster.
  • Lev regelmessig og få nok søvn
  • Stå opp til samme tid hver dag også i helgene, gå heller å legg deg igjen senere!
  • Unngå mat og drikke som gir anfall
  • Skjerm øynene for sterkt sollys, bruk mørke solbriller
  • Unngå aktiv og/eller passiv røyking
  • Unngå sterke dufter, parfyme kan utløse anfall
Isjas

Isjas

Når du har smerter, nummenhet og kanskje også lammelser i benet kan du ha en tilstand som kalles isjias. Dette skjer når nerven blir irritert eller kommer i klem inne i ryggen. Isjiasnerven er kroppens lengste nerve. Den er en stor, tykk nerve som egentlig er en samling av lange nervetråder som starter i nedre del av korsryggen, går gjennom bekken og sete til bakside av lår og legg, og ender opp fremme i tærne. På vei nedover forsyner den mange forskjellige strukturer, blant annet muskler, sener, leddbånd, ledd, blodårer og hud.

Vanligste årsaker

  • Betennelse rundt nerveroten som oppstår ved akutt skiveprolaps i nedre del av korsryggen.
  • Forkalkninger og slitasje som gjør det trangt for nerven og dens blodforsyning.

Vanlige symptomer og funn

  • Isjias gir helt bestemte symptomer og smerter:
  • Smertene følger isjiasnerven på baksiden av låret og leggen, og helt ned i foten.
  • Smertene stråler nedenfor kneet, ofte med prikking og nummenhet i fot og legg.
  • Nervesmerten er skarp, intens og veldefinert, ofte beskrevet som en ”elektrisk strøm” eller et ”tak” inne i benet.
  • Problemer med å gå på tærne eller hælene pga lammelser i fot og legg.
  • Ryggen blir skjev og fremoverbøyd når en står og går.
Ved nevrologisk undersøkelse kan noen av refleksene være svakere eller borte, følsomheten i huden redusert og du kan miste kraft i enkelte muskelgrupper. Det er ofte vondt å strekke foten helt ut, og det gjør vondt når du bøyer deg fremover.

Utbredelse og varighet

  • Mellom 5-10 % av pasienter med ryggsmerter har isjias
  • Gravide er mer utsatt for å få isjias.
  • Isjias er svært plagsomt og ofte langvarig; 80 % blir bra uten operasjon i løpet av 3 måneder. Langtidssykmelding er ikke uvanlig.
  • Bare 5 % av pasienter med skiveprolaps og isjias blir operert.

Isjalagi

Utstrålende smerter fra ryggen til sete, lår og legg gir en beslektet tilstand som kalles isjialgi eller "falsk isjias”. Isjialgi oppstår når muskulatur og ledd i nedre del av rygg, bekken og hofteparti blir tilstrekkelig skadet, irritert eller betent slik at smerten sprer seg nedover langs benet. Denne tilstanden har en mye høyere forekomst enn ”ekte” isjias. Isjialgi skal ikke opereres og responderer erfaringsmessig godt på kiropraktorbehandling.

Vanligste årsaker

  • Leddlåsninger i korsrygg og bekken
  • Muskelknuter rygg og setet
  • Senefestebetennelser i setet og rundt hoften
  • Skader i mellomvirvelskivene.

Vanlige symptomer og funn

  • Smerten stråler til sete og lår, sjeldent nedenfor kneet
  • Milde til intense smerter
  • Murrende og verkende smerte
  • Kan være vanskelig å lokalisere smerten presist
  • Normale reflekser og ingen lammelser

Når du bør oppsøke en kiropraktor

Hvis du får smerter nedover benet  bør du oppsøke kiropraktor som vil kunne stille den rette diagnosen og hjelpe deg videre. Riktige tiltak på et tidlig tidspunkt vil kunne forkorte sykdomsforløpet og hindre langvarige plager.

Kiropraktisk behandling

Kiropraktorer ha i alle år vært kjent for sine gode resultater ved behandling av isjias og isjialgi. I behandlingen brukes en rekke forskjellige metoder og – teknikker for å redusere smerte og gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:

Spesifikk leddbehandling

  • Tøyninger
  • Muskulære teknikker
  • Nevrologiske teknikker
  • Stabiliserende trening
  • Øvelser, råd og veiledning
Kiropraktoren kan fortelle deg om du har "ekte" isjias eller isjialgi og deretter velge riktig behandling. Isjias diagnostiseres best ved en nevrologisk undersøkelse. CT- eller MR-undersøkelse som kiropraktoren kan henvise til, vil kunne påvise et prolaps med stor sikkerhet. Prolaps kan derimot ikke sees på vanlige røntgenbilder. Ved isjias søker kiropraktoren å redusere trykket på nerven og forbedre bevegeligheten i leddene rundt isjiasnerven. Dermed forbedres blodsirkulasjonen slik at reparasjonsprosesser i nerve og skive stimuleres og opphopede slaggstoffer som irriterer nerven blir fraktet bort.

Operasjon?

Bare 5 % av de som får isjias blir operert. Du skal vurderes for operasjon hvis du har uutholdelige smerter som ikke lar seg lindre, eller har store lammelser i fot og ben som forverres. Kiropraktoren vil henvise til operasjon når dette er aktuelt. Ved vannlatingsforstyrrelser grunnet lammelse av urinblæren skal det alltid henvises til operasjon umiddelbart. Erfaringsmessig blir mange friske mens de venter på operasjon.

Dette kan du gjøre selv

  • Kuldebehandling. Legg en ispose på nedre del av korsryggen i 10-15 min. Gjenta 3-4 ganger.
  • Sitt minst mulig. Trykket i skiven er størst når du sitter.
  • Ligg på rygg med bøy i knær og hofter med bena på en stol.
  • Finn bevegelser og stillinger som minsker smerten i benet, unngå bevegelser som øker disse.
  • Litt bevegelse er bra selv om du har store smerter, for eksempel å rusle rundt i huset. Gå heller mange korte turer enn en lang.
  • Bruk smertestillende ved behov.
  • Bruk krykke hvis nødvendig.
  • Masser eller bli massert i lår, sete og legg. Dette kan lindre noe.
  • Beveg tær og ankel for å stimulere nervebanene til muskulaturen.

Slik kan du selv forebygge

  • Isjias forebygges best i dagliglivet gjennom aktivitet og bevegelse som opprettholder  ryggens muskulatur og gir sirkulasjon og smøring til ledd og skiver.
  • Har du problemer med ryggen kan det oppstå akutt forverring i form av isjias. Ta derfor ryggen din på alvor og ikke vent med å oppsøke hjelp hos kiropraktor.
  • Bruk sunn fornuft ved spesielt store og tunge belastninger, ikke løft over evne.

Skiveprolaps er ikke farlig

Du behøver ikke ha isjias fordi du har et skiveprolaps! Fortsatt tror mange at alle med prolaps må opereres men dette er ikke tilfelle. Prolaps er et relativt hyppig funn hos voksne. De aller fleste med prolaps har faktisk ikke ryggsmerter! Om prolapset gir opphav til smerter eller ikke, må kiropraktoren vurdere i hvert enkelt tilfelle. Et påvist prolaps er derfor ikke ensbetydende med en alvorlig rygglidelse eller isjias. Det er trygt å gå til kiropraktor med skiveprolaps.
Idrettskader

Idrettskader

Det er utviklet forskjellige kiropraktiske undersøkelses- og behandlingsteknikker for alle kroppens ledd. Dette er viktig både i behandlingen av akutte idrettskader og kroniske belastningslidelser. Kiropraktikk har således en rolle i behandlingen av eksempelvis både akutte distorsjoner og kroniske tendinitter. Mange leger henviser pasienter med slike lidelser til kiropraktor, og kiropraktoren har en naturlig plass i behandlingsteamet rundt toppidrettsutøvere. Kroniske feilfunksjoner i ekstremitetene kan være en underliggende årsak til ryggplager, noe som ofte blir oversett. Eksempelvis kan undersøkelse og behandling av fot/ankel/kne være relevant for en pasient med rygglidelser. Det motsatte kan også være tilfelle, slik at det for kiropraktoren alltid er naturlig å undersøke funksjonen i ryggsøylen hvis pasienten for eksempel har en kronisk tendinitt.
Hodepine

Hodepine

Hodepine har mange og sammensatte årsaker og er en av våre aller vanligste plager. Hos kiropraktoren kan du få hjelp til  å finne årsaken til din hodepine og finne frem til riktig behandling.

Vanlige symptomer

Hodepine skyldes sjelden underliggende alvorlig sykdom, men kraftig og vedvarende hodepine skal alltid tas på alvor. Dette gjelder spesielt barn, og hos personer som plutselig eller gradvis får hodepine uten å ha vært plaget tidligere. Hodepine ledsages ofte av andre symptomer som uvelhet, kvalme, tretthet, øresus ustøhet og konsentrasjonsvansker. Mye hodepine vil i det lange løp påvirke humøret; mange blir irritable, deprimerte eller tiltaksløse.

Utbredelse

  • 3% av befolkningen har daglig hodepine, rundt 10% minst en gang i uken
  • Bare 5% av oss har aldri hodepine, ikke engang tømmermenn
  • Over 1% av befolkningen har hodepine som skyldes langvarig overforbruk av smertestillende medikamenter for nettopp hodepine og migrene!
Har du hodepine en gang i uken blir det over 50 dager i året! Søk hjelp før hodepinen blir en stor plage for deg. Hodepine er som alle andre smerter kun et varsel om at noe kan være galt. Smertekilden er ofte feilfunksjoner i nakkens muskler og ledd. En og samme pasient kan ha flere typer hodepine. Disse kan gå over i hverandre eller ligne på hverandre. Eksempelvis kan det starte med en spenningshodepine utløst av en hard fysisk eller psykisk belastning. Får smerten vedvare, kan nakkehodepine bli neste skritt, som igjen kan utløse migrene. Et annet eksempel er pasienten med hyppig tensjonshodepine som etter hvert utvikler kronisk medikamentindusert hodepine.

Vanlige typer hodepine

Spenningshodepine

  • Også kalt stresshodepine eller tensjonshodepine
  • Smertene kan gå til begge sider av hodet
  • Begynner ofte som muskelspenninger i nakke og skuldre, som sprer seg til bakhodet og frem mot pannen, føles ofte som et stramt bånd
  • Vanligvis uten kvalme eller forvarsel
  • Ofte stressrelatert

Nakkehodepine

  • Også kalt cervikogen hodepine
  • Skyldes låsninger i nakkens ledd som gir hodepine, nakkesmerter og stram muskulatur øverst i nakken.
  • Kan forverres ved uheldige nakkestillinger eller -bevegelser

Migrene

  • Anfall varsles ofte med karakteristiske synsforstyrrelser som flimring, prikking eller lynglimt. Dette kalles for aura
  • Pulserende smerte
  • Som regel bare på en side av hodet
  • Vanligvis intens smerte, forverres ved anstrengelse
  • Kvalme og overfølsomhet for lys- og lydinntrykk
  • Migrene er omtalt i et eget NKF-hefte i samme serie

Medikamentindusert hodepine

  • Langvarig og hyppig bruk av smertestillende medikamenter er en av de vanligste  årsaker til kronisk hodepine.

Sjeldne typer hodepine

  • Klasehodepine, en sjelden og invalidiserende hodepine som oftest rammer menn, også kalt Horton`s hodepine. Kommer anfallsvis.

Hodepine som skyldes annen sykdom

  • Infeksjoner og feber
  • Bihuleproblemer
  • Høyt blodtrykk
  • Hjernesvulster
  • Forgiftningstilstander
  • Vanlige kjente årsaker til hodepine
  • Feilfunksjon i nakkens muskler og ledd
  • Hodeskader og nakkeskader (bl.a. whiplash)
  • Kjevespenninger og bittfeil
  • Stress
  • Medikamentbruk
  • Pasienter med migrene har en nedarvet overømfintlighet i nervesystemet
  • Menstruasjon og andre hormonelle endringer, spesielt hos de med migrene
  • Kiropraktisk behandling av hodepine

Mange hodepinepasienter har god nytte av kiropraktorbehandling

Hodepine og migrene har ofte sammenheng med feilfunksjoner i ledd og muskulatur i skulderbuer, nakke, hals og hode. Kiropraktisk behandling søker å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem for å redusere smerte, fremme generell helse og gi økt livskvalitet. Ved hodepine er det viktig å se pasienten i en helhetlig sammenheng. Tverrfaglig samarbeid kan være nyttig. For pasienten med kronisk hodepine, kan regelmessig oppfølgende behandling være et godt og tryggere behandlingsalternativ enn langvarig bruk av smertestillende medikamenter. Kiropraktoren anvender hovedsakelig hendene i selve behandlingen og bruker en rekke metoder og – teknikker for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:

Spesifikk leddbehandling

  • Tøyninger
  • Muskulære teknikker
  • Nevrologiske teknikker
  • Stabiliserende trening
  • Øvelser, råd og veiledning

Dette kan du selv gjøre

  • Lev sunt og regelmessig
  • Søk trivsel og unngå stress i hverdagen
  • Hold deg i fysisk god form
  • Bruker du smertestillende tabletter regelmessig bør du vurdere å slutte med dette en periode (noen uker). Hvis du har medikamentindusert hodepine vil du erfare at du blir bedre etter en tid.
Behandling av spedbarn

Behandling av spedbarn

Det å bli født er en stor påkjenning for kroppen, og det er utolig hvor mye et spebarn tåler. Vi er laget for å tåle det enorme trykket vi utsettes for på vei ut av fødselskanalen, men noen ganger er balasningen ekstra stor. Slik som når kroppen kommer skjevt ut, babyen har ligget veldig trangt i livmoren eller som ved seteleie, eller ved bruk av vakum eller tang. Spenninger herfra kan gi ulike plager hos det nyfødte barnet. Verst går det ofte utover nakken, men det er mye annet som kan prege et nyfødt barn. På kort tid opplever barnet en enorm vekst, kroppsvekten fordobles på kort tid, og omtrent halvparten av alle barn faller eller blir mistet fra en større høyde i løpet av det første leveåret. Alle disse hendelsene kan lede til små låsninger og feilfunksjoner i ryggsøylen og kan påvirke barnets utvikling.

Vanlige plager å oppsøke kiropraktoren for:

  • kolikk, kolikkliknende symptomer eller generell urolighet
  • problmer med nakkerotasjon eller at babyen har en favorittside hvor han/hun ligger med hodet
  • ammeproblemer/sugevansker
  • søvnproblemer
  • motoriske problemer
  • problemer med å løfte hodet liggende på magen, krabbe eller gangproblemer
  • mage- og tarmbesvær/forstoppelse

Hva kan man selv gjøre for barnet?

  • krabbing er essensielt for å stimulere hjerne, muskulatur og skjelett, men også for å trene opp koordinasjonen.
  • et barn som plasseres i en stilling, blir liggende slik til det blir flyttet. Varier stilling og plassering fra gang til gang. I sengen bør det legges på høyre og venstre side annen hver gang.
  • sørg for at synsinntrykk plasseres slik at barnet ikke ser i samme retning bestandig
  • ikke la barnet sitte for lenge i en babystol om gangen. 10-15 minutter er nok i begynnelsen.
  • når barnet ikke kan holde hodet selv, er det viktig å støtte bakhodet med hånden. Både når man løfter det og holder det i en sittestilling.
  • begynn så tidlig som mulig med "magetid" hver dag når barnet er våkent. La det ligge mye på magen å løfte hodet og ryggen. Da blir ryggen og nakken sterk!
Svimmelhet

Svimmelhet

Svimmelhet er en av våre vanligste helseplager og et symptom på at kroppens balansesystem ikke fungerer som det skal. Dette kan det være mange årsaker til. Balansesystemet består av flere sentre i hjernen som mottar og bearbeider sanseinformasjon fra syn, balanseorganene i det indre øret og bevegelsesapparat. Svimmelhet oppstår når hjernen vår oppfatter informasjonen den får om kroppens posisjon fra de ulike sansene våre som motstridende.

Vanlige symptomer:

Ordet svimmelhet er en generell beskrivelse av et symptom som oppleves svært individuelt fra person til person. I medisinsk språk bruk skiller vi språklig mellom svimmelhet og vertigo: Svimmelhet er en følelse de fleste av oss har opplevd. Man føler seg ustabil og ustø, og opplever en gyngende og vaklende følelse. Mange føler seg ør i hodet og det svartner for øynene. Vertigo er en mer intens og kraftigere opplevelse av at enten omgivelsene eller selv roterer; en karuselliknende følelse (gyratorisk vertigo). Andre opplever en gyngende følelse som om man er om bord på en båt (nautisk vertigo). Balansen din er avhengig av sanseinformasjon fra øyne, balanseorganer og kroppens muskler og ledd. Svimmelhet kan derfor være et symptom som kan ha mange forskjellige årsaker. De fleste årsakene til svimmelhet er heldigvis ufarlige. Dersom svimmelheten din ledsages av symptomer som hørselstap, kraftig øresus, synsforstyrrelser, feber, kraftig hodepine, hjertebank, brystsmerter eller pustevansker, bør du kontakte lege for å utelukke underliggende sykdomstilstander.  

 Årsaker til svimmelhet:

Det finnes mange grunner til svimmelhet. Noen av de mest vanlige er:
  • Nakkespenninger
  • Krystallsyke (Godartet stillingssvimmelhet eller BPPV)
  • Betennelse på balansenerven
  • Stress, uro og angsttilstander
  • Bivirkninger av medikamenter
  • Sykdommer i sentralnervesystemet
  • Sirkulasjonsproblemer
  • Høy alder
  • Mèniéres sykdom
  En grundig undersøkelse av nakkens funksjon er alltid nyttig for de fleste pasienter med svimmelhet da hele eller deler av årsaken til problemet kan ligge der.I disse tilfellene vil behandleren din kunne gi deg effektiv og trygg behandling for å gjenopprette normal funksjon i de deler av nerve-muskel-skjelettsystemet som forstyrrer balanseapparatet. Feilfunksjoner i nakken vil også kunne forsterke andre svimmelhetstilstander slik at behandling av disse kan være en viktig del av et tverrfaglig rehabiliteringsopplegg ved svimmelhet.

Balansetrening

Det beste rådet for å forebygge balanseproblemer er aktivitet som stimulerer balanseapparatet. På samme måte som muskulatur, skjelett og ledd er avhengig av aktivitet og trening må balanseapparatet holdes i aktivitet. Hvis enkelte deler av balanseapparatet er skadet kan andre deler av systemet effektivt trenes opp for å kompensere for dette. Treningen ved svimmelhet har som hensikt å utfordre balansesystemet slik at man får bedret balansefunksjonen. Spesielt ved høy alder er det viktig med bevegelse- og balanse trening. Mange skader og fall skyldes dessverre svimmelhet og kunne vært unngått. Treningen må tilpasses graden av plager. Snakk med din behandler for å få gode råd.

Eksempler på teknikker som blir brukt i behandling av svimmelhet som kommer fra nakken:

  • Spesifikke leddmanipulasjoner
  • Traksjonsbehandling
  • Tøyninger
  • Muskulære teknikker
  • Nevrologiske teknikker
  • Stabiliserende trening
Del: