Vi kan hjelpe deg

Behandling av barn

De vanligste problemene vi ser hos barn er:

  • Motoriske problemer som problemer med Ă„ krabbe eller gĂ„
  • Hodepine
  • Voksesmerter
  • Ryggsmerter
  • Nakkesmerter
  • Migrene

Mange barn fĂ„r tidligere “voksenplager” som vondt i rygg, nakkesmerter og hodepine. Trolig pga en mer stillesittende hverdag nĂ„ enn tidligere. Etter en grundig undersĂžkelse bestĂ„r behandlingen av lette trykk for Ă„ fĂ„ tilbake normal funksjon i nakken. Deretter gis det rĂ„d, veiledning og Ăžvelser som foreldrene kan gjĂžre hjemme. Noen barn trenger kun noen fĂ„ behandlinger og en ettersjekk, og andre trenger oppfĂžlging hos barnefyisoterapeut i tillegg. Kiropraktoren henviser til barnefysioterapeut, rĂžntgen eller annen (lege-) spesialist der det er nĂždvendig.

Oppvekst handler om Ă„ vokse

Vi kaller det for oppveksten eller oppvekstÄrene. Det ligger mange fysiske utfordringer i dette ordet. Det handler om Ä vokse opp pÄ best mulig mÄte. For det er mange mÄter Ä komme litt skjevt ut pÄ her i livet. Noen av dem er det heldigvis mulig Ä gjÞre noe med pÄ et tidlig stadium. Skjevheter, resultater av nakkepÄkjenning under fÞdselen, lÄsninger og liknende er noen av de omrÄdene der vi kiropraktorer kan spille en rolle i et barns oppvekst. Jo tidligere vi blir kontaktet, jo bedre. Men i sÄ og si hele oppveksten utsettes barn og ungdom for diverse pÄkjenninger som det skal god rygg til for Ä tÄle. Mange lÄsninger ordner kroppen opp med selv, noen gir problemer eller smerter der og da, mens enkelte ikke gir symptomer eller smerter fÞr senere i livet. Derfor kan det av forebyggende Ärsaker vÊre en ide Ä sjekke ryggsÞylen jevnlig i oppvekstÄrene.

Skuldersmerter

Smerter i skulderen er svÊrt vanlig og kan ha flere forskjellige Ärsaker som kan diagnostiseres og behandles hos kiropraktor. Alle armbevegelser er avhengige av en god, normal rytmisk bevegelse mellom skulderblad, rygg, krageben og skulder. Dersom skuldermekanikken ikke fungerer, vil dette gi feilbelastninger i nakke, rygg, skuldre og armer. Fellesnevnere for de vanligste skulderlidelsene er akutt skade eller feilbelastning over tid. Skulderbladenes stilling og stÞttemuskulatur spiller en spesielt viktig rolle ved alle armbevegelser.. Ensidige arbeidsstillinger gjÞr at armene lett blir holdt litt ut fra siden av kroppen med runde, fremoverbÞyde skuldre. I denne stillingen mister skulderbladet sin muskulÊre stÞtte, de smÄ, stabiliserende skuldermusklene overbelastes og det kan bli trangt for senene som gÄr innunder kragebenet frem til selve kuleleddet i skulderen. Over tid kan lett det oppstÄ betennelse og slitasjeforandringer i sener og ledd.

Slik kan du selv forebygge skuldersmerter

  • UnngĂ„ overbelastninger og ensartede lĂžft.
  • UnngĂ„ mye og ensartet jobbing i skulderhĂžyde.
  • Tren skuldermusklene dine.
  • Ha en god holdning; rett deg opp sĂ„ faller skuldrene pĂ„ plass
  • OppsĂžk kyndig hjelp i tide.

De vanligste skulderdiagnosene

  • Muskelsmerter (skuldermyalgi)
  • Dette er noe de fleste av oss har erfart. Hvis muskulaturen feilbelastes over lengre tid vil det dannes triggerpunkter i muskulaturen.
  • Aktive triggerpunkter vil gi smerter hele tiden fra muskelen.
  • Latente triggerpunkter gir smerte ved trykk, aktivitet og belastning.
  • Kiropraktoren er ekspert i Ă„ finne triggerpunkter og behandle disse.

Ved alle skulderdiagnosene er det svÊrt viktig Ä fjerne Ärsaken til feilbelastning ved Ä fjerne leddlÄsninger i nakke og rygg og balansere muskulaturen for Ä sikre et normalt bevegelsesmÞnster.

Akutte skulderskader

Disse skadene forekommer spesielt innen idretter med risiko for fall og kollisjoner. I noen idretter som f.eks. ishockey er forekomsten av skulderskader hele 20 prosent. Ved fallskader hos yngre mennesker, er det kravebensbrudd som dominerer. Hos ungdom og yngre voksne er det skader i acromioclavicular-leddet (leddet mellom kraveben og skulderblad) samt skulder-luksasjon (skulderen ute av ledd) som er vanligst. Middelaldrende vil oftest fÄ skader i skulderapparatets (skulderbuen) muskler og sener. Hos eldre dominerer bruddskadene. Dette gjelder spesielt kvinner som er osteoporotiske(kalkfattige). Din kiropraktor har stor kompetanse pÄ Ä diagnostisere akutte tilstander i skulderapparatet.

Senebetennelse i skulderen (Supra- og infraspinatustendinitt)

De  stÞrste leddnÊre musklene som stabiliserer skulderleddet heter supraspinatus og infraspinatus og utgjÞr deler av det vi kaller rotatorcuffen. Det er i senene til disse musklene at det oftest blir betennelse. NÄr en sene er betent, oppstÄr  smerter nÄr muskelen brukes. Senen blir tykk og hoven og kommer i klem nÄr armen lÞftes over hodet. Dette kalles IMPINGEMENT SYNDROM. Mellom den store skulderkappemuskelen (deltoideus) og rotatorcuffen ligger en slimpose som smÞrer bevegelsen mellom muskellagene. Denne kan ogsÄ bli betent og dette kalles  Subacromial BURSITT.

Vanlige symptomer ved senebetennelse/impingement

  • Skarp smerte i skulderen nĂ„r en lĂžfter armen sideveis og opp, sĂŠrlig over skulderhĂžyde
  • Smerter om natten, spesielt ved ligging pĂ„ skulder
  • Verk i overarmen rett nedenfor skulderen, noen ganger helt ned til underarm og hĂ„nd.
  • Hoven, varm og Ăžm muskulatur

Dette kan du gjĂžre selv

  • Plasser is eller kuldepakninger i ca. 20 min pĂ„ smertestedet
  • Ved store akutte smerter kan et fatle vĂŠre til hjelp de fĂžrste par dagene
  • Lett bevegelse uten store smerter er bra, men unngĂ„ de mest smertefulle bevegelsene.
  • UnngĂ„ Ă„ ligge pĂ„ den vonde skulderen.

Forkalkninger i skulderen

Ved langvarig betennelse og overbelastning oppstÄr det arrvev og forkalkninger langs senen som blir fortykket. Forkalkningene kan sees pÄ rÞntgenbilder og  gi opphav til kronisk impingement syndrom.

Frossen skulder

NÄr betennelse oppstÄr i skulderleddets leddkapsel kalles dette frossen skulder eller adhesiv kapsulitt. Dette oppstÄr gjerne som en spontan reaksjon hos pasienter som har hatt skulderplager tidligere eller etter skader som brudd i overarm eller hÄndledd. Tilstanden er svÊrt smertefull den fÞrste tiden samtidig som skulderleddet tilstivnes og vanskeliggjÞr lÞft av armen. Etter hvert avtar smertene, men skulderleddet er fortsatt stivt i mange mÄneder. De fleste blir bra etter hvert og fÄr bevegeligheten tilbake i lÞpet av 1-2 Är!

Kiropraktisk behandling

HovedmÄlsettingen ved all kiropraktorbehandling er Ä redusere smerte, fremme generell helse og Þke livskvalitet ved Ä gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem. Ved skulderplager vil kiropraktoren bÄde behandle skulderen lokalt for Ä dempe smerte, redusere betennelsen og Þke blodtilfÞrselen, samt gjenopprette normal bevegelighet i nakke, skulderblad, krageben og skulderledd. Ved valg av behandlingsstrategi for den enkelte pasient, legger kiropraktoren vekt pÄ Ä se pasienten i en helhetlig sammenheng. Hvis det foreligger mistanke om at skuldersmertene skyldes annen sykdom vil du bli henvist til videre undersÞkelser hos lege. Kiropraktorbehandlingen bestÄr av en rekke behandlingsmetoder hvor kiropraktoren hovedsakelig bruker hendene for Ä gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:

Spesifikk leddbehandling

  • TĂžyninger
  • MuskulĂŠre teknikker
  • Nevrologiske teknikker
  • Stabiliserende trening
  • Øvelser, rĂ„d og veiledning

Skiveprolaps

Det er mye snakk om prolaps og mange misforstÄelser og unÞdig redsel i den forbindelse, ikke minst i forbindelse med kiropraktorbehandling. At du har fÄtt pÄvist prolaps betyr ikke dermed at du har en alvorlig rygglidelse og at du blir syk lenge. Fortsatt tror mange at alle med prolaps mÄ opereres. Det er helt galt. Prolaps er et relativt hyppig funn i voksne rygger. De aller fleste som har prolaps har faktisk ikke ryggsmerter!. Og selv om du har et akutt prolaps og har sterke ryggsmerter og/eller isjias fordi prolapset irriterer isjias-nerven trenger du ikke nÞdvendigvis Ä bli langvarig syk. De fleste blir bra uten operasjon. Pasienter med prolaps og isjias kan ogsÄ fÄ hjelp hos kiropraktor uten at dette er farlig, kiropraktoren vil viderehenvise for vurdering av operasjon nÄr dette er nÞdvendig.

Ryggsmerter

Ryggsmerter er den vanligste plagen i nerve-muskel-skjelettapparatet og samfunnets dyreste enkeltlidelse. Akutt vondt i ryggen (ogsĂ„ kalt akutt lumbago) er en smertefull men som regel ufarlig tilstand. Mange blir raskt bedre men tilbakefall er dessverre vanlig. Enkelte ganger forverres tilstanden til isjias eller utvikler seg til en kronisk tilstand med gjentatte tilbakefall eller vedvarende smerter (kronisk lumbago). Årsakene til akutte ryggsmerter er mange og sammensatte. Derfor mĂ„ forebygging og behandling tilpasses individuelt og sees i et helhetsperspektiv. SĂžk derfor kyndig hjelp hos din kiropraktor for dette.

Vanlige symptomer

  • Kan oppstĂ„ akutt eller gradvis
  • Smertefull og stiv korsrygg, verst om morgenen og ved sitting
  • ”Kom-i-gang” smerter etter langvarig ro
  • Best Ă„ gĂ„ og ligge
  • Ryggskjevhet for Ă„ unngĂ„ smerte
  • Ryggen ”svikter”
  • Smerter ned i hofte og ben

Vanligste Ă„rsaker

  • Arvelighet
  • Lite fysisk aktivitet
  • Overvekt
  • Plutselige overbelastninger
  • Aktivitet med gjentatt feilbelastning
  • Psykiske belastninger og mistrivsel

Utbredelse og varighet

  • 4 av 5 vil fĂ„ vondt i ryggen i lĂžpet av livet
  • Halvparten av oss har hatt plager siste Ă„ret
  • 1 av 10 har ryggsmerter nĂ„

Kiropraktisk behandling

HovedmĂ„lsettingen ved kiropraktorbehandling er Ă„ redusere smerte, fremme generell helse og Ăžke livskvalitet ved Ă„ gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem. I behandlingen av den enkelte pasient legges det vekt pĂ„ Ă„ se pasienten i et helhetsperspektiv etter en totalvurdering. Kiropraktoren anvender hovedsakelig hendene i selve behandlingen og bruker en rekke metoder og – teknikker for Ă„ gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:

  • Spesifikk leddbehandling
  • TĂžyninger
  • MuskulĂŠre teknikker
  • Nevrologiske teknikker
  • Stabiliserende trening
  • Øvelser, rĂ„d og veiledning

Dette kan du selv gjĂžre

Ved akutt vondt i ryggen: Finn en sÄ smertefri stilling som mulig slik at klarer Ä slappe av. Start med forsiktige bevegelser med denne stillingen som utgangspunkt. Begynne Ä gÄ sÄ snart du klarer det. Konsentrer deg om Ä slappe av slik at du beveger deg sÄ uanstrengt og naturlig som mulig selv om det gjÞr vondt. Si til deg selv at det gÄr over. Veksle mellom bevegelse og avlastning i smertefrie stillinger. Slik klarer du totalt Ä bevege deg mer uten Ä overdrive. GÄ heller mange korte turer enn en lang. UndersÞkelser viser at jo raskere du kommer tilbake i bevegelse og opptar normal aktivitet, desto raskere blir du smertefri. Du kan ha nytte av smertestillende og betennelsesdempende medikamenter for Ä lindre smerter i akuttfasen. De fire behandlingstiltakene som er dokumentert effektive for ryggsmerter og klart anbefales i retningslinjene er:

  • Oppfordre til bevegelse og aktivitet
  • Spesifikk leddbehandling (manipulasjonsbehandling)
  • Reseptfrie smertestillende medikamenter
  • Generell trening/mosjon

Overforsiktighet i form av unÞdvendig sengeleie og passivitet frarÄdes klart da dette dokumentert gjÞr galt verre. Retningslinjene som du finner pÄ www.ryggnett.no er dermed helt i trÄd med kiropraktikkens grunnregler og tradisjon.

Slik kan du selv forebygge

  • Hold deg i form gjennom lystbetont mosjon og variert aktivitet
  • En halvtimes daglig tur, helst pĂ„ variert og mykt underlag, smĂžrer ryggen
  • Aktiviteter som gange, sykling eller svĂžmming gjĂžr godt for hele kroppen
  • Varierer arbeidsstillingen, ”den beste sittestillingen er den neste”
  • SĂžk trivsel rundt egen arbeids- og livssituasjon

NĂ„r du bĂžr oppsĂžke en kiropraktor

  • NĂ„r du har smerter eller er usikker pĂ„ om noe er galt med ryggen din.
  • Kiropraktoren vil undersĂžke deg og finne ut hva som feiler deg, kunne gi deg gode rĂ„d og behandling om nĂždvendig.
  • NĂ„r du ikke kan gĂ„ pĂ„ jobb pĂ„ grunn av ryggsmerter.
  • NĂ„r du ikke raskt blir bedre i ryggen.

Kiropraktoren vil vurdere om du trenger behandling, eller henvises til andre spesialister. Dersom det er nĂždvendig med rĂžntgenundersĂžkelse, CT eller MR. Kiropraktoren kan henvise til de undersĂžkelsene du behĂžver

Nakkesmerter

Den nest stÞrste gruppen  kiropraktorpasienter har nakkesmerter og hodepine. Gruppen representer omtrent en tredjedel av pasientene. OgsÄ pÄ dette omrÄdet er internasjonale ekspertpanelers konklusjoner positive nÄr det gjelder manipulasjonsbehandling. Manipulasjonsbehandling er et av flere tiltak som ofte benyttes av kiropraktorer for denne typen plager. Kiropraktorer hjelper pasienter bÄde med akutte nakkesmerter, som ved akutt torticollis (kink i nakken), og mer kroniske nakke-skulder-arm-syndromer.

Migrene

Migrene skiller seg klart fra andre typer hodepine og kan inndeles i klassisk og vanlig migrene. Klassisk migrene har karakteriske forvarsler fÞr smertene inntreffer som kalles for aura, mens ved vanlig migrene er det ingen aura. Det er viktig Ä ikke glemme at migrenepasienten ogsÄ kan ha andre typer hodepine i tillegg til migrenen. Migrene er et stort og underdiagnostisert problem. Hver mÄned er over 30.000 nordmenn borte fra jobb eller skole pga. migrene. Det er fortsatt mange ubesvarte spÞrsmÄl nÄr det gjelder hva migrene egentlig skyldes, men en har i dag nok kunnskap til Ä si at migrene skyldes en komplisert kombinasjon av arvelige forhold, en rekke indre faktorer i kroppen samt ytre faktorer i miljÞet. Anfallene skyldes biokjemiske reaksjoner i den delen av nervesystemet som regulerer blodsirkulasjonen til hjernen.

Vanlige symptomer

  • Migreneanfall viser stor variasjon fra milde og raskt forbigĂ„ende anfall til dramatiske anfall med intense smerter opptil 2-3 dĂžgn.
  • De fleste migreneanfall fĂžlger et bestemt mĂžnster og kan inndeles i en aurafase og en smertefase.

Anfallshyppighet

  • Noen har 1-2 anfall i mĂ„neden, andre kan ha 3-4 anfall i uken
  • Et anfall kommer gjerne nĂ„r man skal slappe av som i helgen eller starten av en ferie
  • Kvinner kan ha regelmessige anfall i sammenheng med menstruasjonssyklusen
  • Det vanligste er at anfallet strekker seg over en dag, pasienten kjenner allerede fra morgenen av at han vil fĂ„ migrene og anfallet er som regel over til neste dag.
  • Barn har ofte kortvarige anfall over noen fĂ„ timer

Klassisk migrene

  • Anfallet starter med at blodĂ„rene i hjernen trekker seg sammen fra 15-20 min. Pasienten vil da ofte fĂ„ et forvarsel om at anfall er underveis i form av flimmer eller lysglimt foran Ăžyene. Forvarsler varierer mye fra person til person og kan innebĂŠre prikking og nummenhet i arm og fot, lette lammelser, oppkast og diarĂ©, uro og hjertebank.
  • Deretter kommer en fase med kraftig smerte i den ene halvdelen av hodet.  Smertene er ofte verst i tinning, panne eller bak Ăžynene.
  • Et anfall kan vare fra fĂ„ timer til 2-3 dager og ledsages ofte av kvalme, svimmelhet og lysĂžmfintlighet.

Vanlig migrene

  • Vanlig migrene kommer smertene normalt uten forvarsel som flimmer og lysglimt foran Ăžynene.
  • Hodesmerten er som regel jevnere fordelt enn ved klassisk migrene men som regel halvsidige.
  • Kvalme er mindre vanlig.

Felles for bÄde klassisk og vanlig migrene er overfÞlsomhet for lys og lyd

MigreneutlĂžsende faktorer

  • Feilfunksjoner i nakke
  • Triggerpunkter i nakke- og  kjevemuskulatur
  • Stress
  • Sterkt lys
  • StĂžy
  • Intense dufter (parfyme!)
  • Uregelmessig livsfĂžrsel
  • Manglende vĂŠskeinntak
  • Intoleranse for enkelte matvarer
  • Hormonelle faktorer som menstruasjon, graviditet

Dette kan en kiropraktor gjĂžre

Kiropraktisk behandling har vist seg Ă„ kunne redusere bĂ„de anfallshyppighet og –intensitet hos personer med migrene. Det er derfor fornuftig for alle migrenepasienter Ă„ fĂ„ undersĂžkt og behandlet alle migreneutlĂžsende faktorer i muskelskjelettsystemet:

Kiropraktisk behandling

HovedmĂ„lsettingen ved kiropraktorbehandling er Ă„ redusere smerte, fremme generell helse og Ăžke livskvalitet ved Ă„ gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem. I behandlingen av den enkelte pasient legges det vekt pĂ„ Ă„ se pasienten i et helhetsperspektiv etter en totalvurdering. Kiropraktoren anvender hovedsakelig hendene i selve behandlingen og bruker en rekke metoder og – teknikker for Ă„ gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:

Spesifikk leddbehandling

 

  • TĂžyninger
  • MuskulĂŠre teknikker
  • Nevrologiske teknikker
  • Stabiliserende trening
  • Øvelser, rĂ„d og veiledning

 

Dette kan du selv gjĂžre ved anfall

 

  • OppsĂžk et stille, kjĂžlig og mĂžrkt rom under migreneanfall
  • Noen finner best lindring i Ă„ ligge, andre liker Ă„ sitte
  • KjĂžl ned pannen med kalde omslag
  • Moderne migrenemedikamenter kan gi effektiv lindring og stoppe eller utsette anfall hos mange
  • Medikamenter er tilgjengelig som nesespray, injeksjoner og stikkpiller hvis kvalme og oppkast forhindrer inntak av tabletter

 

Slik kan du selv forebygge

Hvilke faktorer som utlÞser migrene vil variere fra person til person. PrÞv deg systematisk fram etter eliminasjonsmetoden. Det kan vÊre nyttig Ä fÞre en hodepinedagbok for Ä fÄ kunnskap om ditt eget hodepinemÞnster.

  • Lev regelmessig og fĂ„ nok sĂžvn
  • StĂ„ opp til samme tid hver dag ogsĂ„ i helgene, gĂ„ heller Ă„ legg deg igjen senere!
  • UnngĂ„ mat og drikke som gir anfall
  • Skjerm Ăžynene for sterkt sollys, bruk mĂžrke solbriller
  • UnngĂ„ aktiv og/eller passiv rĂžyking
  • UnngĂ„ sterke dufter, parfyme kan utlĂžse anfall

Isjas

NÄr du har smerter, nummenhet og kanskje ogsÄ lammelser i benet kan du ha en tilstand som kalles isjias. Dette skjer nÄr nerven blir irritert eller kommer i klem inne i ryggen. Isjiasnerven er kroppens lengste nerve. Den er en stor, tykk nerve som egentlig er en samling av lange nervetrÄder som starter i nedre del av korsryggen, gÄr gjennom bekken og sete til bakside av lÄr og legg, og ender opp fremme i tÊrne. PÄ vei nedover forsyner den mange forskjellige strukturer, blant annet muskler, sener, leddbÄnd, ledd, blodÄrer og hud.

Vanligste Ă„rsaker

  • Betennelse rundt nerveroten som oppstĂ„r ved akutt skiveprolaps i nedre del av korsryggen.
  • Forkalkninger og slitasje som gjĂžr det trangt for nerven og dens blodforsyning.

Vanlige symptomer og funn

  • Isjias gir helt bestemte symptomer og smerter:
  • Smertene fĂžlger isjiasnerven pĂ„ baksiden av lĂ„ret og leggen, og helt ned i foten.
  • Smertene strĂ„ler nedenfor kneet, ofte med prikking og nummenhet i fot og legg.
  • Nervesmerten er skarp, intens og veldefinert, ofte beskrevet som en ”elektrisk strĂžm” eller et ”tak” inne i benet.
  • Problemer med Ă„ gĂ„ pĂ„ tĂŠrne eller hĂŠlene pga lammelser i fot og legg.
  • Ryggen blir skjev og fremoverbĂžyd nĂ„r en stĂ„r og gĂ„r.

Ved nevrologisk undersÞkelse kan noen av refleksene vÊre svakere eller borte, fÞlsomheten i huden redusert og du kan miste kraft i enkelte muskelgrupper. Det er ofte vondt Ä strekke foten helt ut, og det gjÞr vondt nÄr du bÞyer deg fremover.

Utbredelse og varighet

  • Mellom 5-10 % av pasienter med ryggsmerter har isjias
  • Gravide er mer utsatt for Ă„ fĂ„ isjias.
  • Isjias er svĂŠrt plagsomt og ofte langvarig; 80 % blir bra uten operasjon i lĂžpet av 3 mĂ„neder. Langtidssykmelding er ikke uvanlig.
  • Bare 5 % av pasienter med skiveprolaps og isjias blir operert.

Isjalagi

UtstrĂ„lende smerter fra ryggen til sete, lĂ„r og legg gir en beslektet tilstand som kalles isjialgi eller “falsk isjias”. Isjialgi oppstĂ„r nĂ„r muskulatur og ledd i nedre del av rygg, bekken og hofteparti blir tilstrekkelig skadet, irritert eller betent slik at smerten sprer seg nedover langs benet. Denne tilstanden har en mye hĂžyere forekomst enn ”ekte” isjias. Isjialgi skal ikke opereres og responderer erfaringsmessig godt pĂ„ kiropraktorbehandling.

Vanligste Ă„rsaker

  • LeddlĂ„sninger i korsrygg og bekken
  • Muskelknuter rygg og setet
  • Senefestebetennelser i setet og rundt hoften
  • Skader i mellomvirvelskivene.

Vanlige symptomer og funn

  • Smerten strĂ„ler til sete og lĂ„r, sjeldent nedenfor kneet
  • Milde til intense smerter
  • Murrende og verkende smerte
  • Kan vĂŠre vanskelig Ă„ lokalisere smerten presist
  • Normale reflekser og ingen lammelser

NĂ„r du bĂžr oppsĂžke en kiropraktor

Hvis du fÄr smerter nedover benet  bÞr du oppsÞke kiropraktor som vil kunne stille den rette diagnosen og hjelpe deg videre. Riktige tiltak pÄ et tidlig tidspunkt vil kunne forkorte sykdomsforlÞpet og hindre langvarige plager.

Kiropraktisk behandling

Kiropraktorer ha i alle Ă„r vĂŠrt kjent for sine gode resultater ved behandling av isjias og isjialgi. I behandlingen brukes en rekke forskjellige metoder og – teknikker for Ă„ redusere smerte og gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:

Spesifikk leddbehandling

  • TĂžyninger
  • MuskulĂŠre teknikker
  • Nevrologiske teknikker
  • Stabiliserende trening
  • Øvelser, rĂ„d og veiledning

Kiropraktoren kan fortelle deg om du har “ekte” isjias eller isjialgi og deretter velge riktig behandling. Isjias diagnostiseres best ved en nevrologisk undersĂžkelse. CT- eller MR-undersĂžkelse som kiropraktoren kan henvise til, vil kunne pĂ„vise et prolaps med stor sikkerhet. Prolaps kan derimot ikke sees pĂ„ vanlige rĂžntgenbilder. Ved isjias sĂžker kiropraktoren Ă„ redusere trykket pĂ„ nerven og forbedre bevegeligheten i leddene rundt isjiasnerven. Dermed forbedres blodsirkulasjonen slik at reparasjonsprosesser i nerve og skive stimuleres og opphopede slaggstoffer som irriterer nerven blir fraktet bort.

Operasjon?

Bare 5 % av de som fÄr isjias blir operert. Du skal vurderes for operasjon hvis du har uutholdelige smerter som ikke lar seg lindre, eller har store lammelser i fot og ben som forverres. Kiropraktoren vil henvise til operasjon nÄr dette er aktuelt. Ved vannlatingsforstyrrelser grunnet lammelse av urinblÊren skal det alltid henvises til operasjon umiddelbart. Erfaringsmessig blir mange friske mens de venter pÄ operasjon.

Dette kan du gjĂžre selv

  • Kuldebehandling. Legg en ispose pĂ„ nedre del av korsryggen i 10-15 min. Gjenta 3-4 ganger.
  • Sitt minst mulig. Trykket i skiven er stĂžrst nĂ„r du sitter.
  • Ligg pĂ„ rygg med bĂžy i knĂŠr og hofter med bena pĂ„ en stol.
  • Finn bevegelser og stillinger som minsker smerten i benet, unngĂ„ bevegelser som Ăžker disse.
  • Litt bevegelse er bra selv om du har store smerter, for eksempel Ă„ rusle rundt i huset. GĂ„ heller mange korte turer enn en lang.
  • Bruk smertestillende ved behov.
  • Bruk krykke hvis nĂždvendig.
  • Masser eller bli massert i lĂ„r, sete og legg. Dette kan lindre noe.
  • Beveg tĂŠr og ankel for Ă„ stimulere nervebanene til muskulaturen.

Slik kan du selv forebygge

  • Isjias forebygges best i dagliglivet gjennom aktivitet og bevegelse som opprettholder  ryggens muskulatur og gir sirkulasjon og smĂžring til ledd og skiver.
  • Har du problemer med ryggen kan det oppstĂ„ akutt forverring i form av isjias. Ta derfor ryggen din pĂ„ alvor og ikke vent med Ă„ oppsĂžke hjelp hos kiropraktor.
  • Bruk sunn fornuft ved spesielt store og tunge belastninger, ikke lĂžft over evne.

Skiveprolaps er ikke farlig

Du behÞver ikke ha isjias fordi du har et skiveprolaps! Fortsatt tror mange at alle med prolaps mÄ opereres men dette er ikke tilfelle. Prolaps er et relativt hyppig funn hos voksne. De aller fleste med prolaps har faktisk ikke ryggsmerter! Om prolapset gir opphav til smerter eller ikke, mÄ kiropraktoren vurdere i hvert enkelt tilfelle. Et pÄvist prolaps er derfor ikke ensbetydende med en alvorlig rygglidelse eller isjias. Det er trygt Ä gÄ til kiropraktor med skiveprolaps.

Idrettskader

Det er utviklet forskjellige kiropraktiske undersÞkelses- og behandlingsteknikker for alle kroppens ledd. Dette er viktig bÄde i behandlingen av akutte idrettskader og kroniske belastningslidelser. Kiropraktikk har sÄledes en rolle i behandlingen av eksempelvis bÄde akutte distorsjoner og kroniske tendinitter. Mange leger henviser pasienter med slike lidelser til kiropraktor, og kiropraktoren har en naturlig plass i behandlingsteamet rundt toppidrettsutÞvere. Kroniske feilfunksjoner i ekstremitetene kan vÊre en underliggende Ärsak til ryggplager, noe som ofte blir oversett. Eksempelvis kan undersÞkelse og behandling av fot/ankel/kne vÊre relevant for en pasient med rygglidelser. Det motsatte kan ogsÄ vÊre tilfelle, slik at det for kiropraktoren alltid er naturlig Ä undersÞke funksjonen i ryggsÞylen hvis pasienten for eksempel har en kronisk tendinitt.

Hodepine

Hodepine har mange og sammensatte Ärsaker og er en av vÄre aller vanligste plager. Hos kiropraktoren kan du fÄ hjelp til  Ä finne Ärsaken til din hodepine og finne frem til riktig behandling.

Vanlige symptomer

Hodepine skyldes sjelden underliggende alvorlig sykdom, men kraftig og vedvarende hodepine skal alltid tas pÄ alvor. Dette gjelder spesielt barn, og hos personer som plutselig eller gradvis fÄr hodepine uten Ä ha vÊrt plaget tidligere. Hodepine ledsages ofte av andre symptomer som uvelhet, kvalme, tretthet, Þresus ustÞhet og konsentrasjonsvansker. Mye hodepine vil i det lange lÞp pÄvirke humÞret; mange blir irritable, deprimerte eller tiltakslÞse.

Utbredelse

  • 3% av befolkningen har daglig hodepine, rundt 10% minst en gang i uken
  • Bare 5% av oss har aldri hodepine, ikke engang tĂžmmermenn
  • Over 1% av befolkningen har hodepine som skyldes langvarig overforbruk av smertestillende medikamenter for nettopp hodepine og migrene!

Har du hodepine en gang i uken blir det over 50 dager i Äret! SÞk hjelp fÞr hodepinen blir en stor plage for deg. Hodepine er som alle andre smerter kun et varsel om at noe kan vÊre galt. Smertekilden er ofte feilfunksjoner i nakkens muskler og ledd. En og samme pasient kan ha flere typer hodepine. Disse kan gÄ over i hverandre eller ligne pÄ hverandre. Eksempelvis kan det starte med en spenningshodepine utlÞst av en hard fysisk eller psykisk belastning. FÄr smerten vedvare, kan nakkehodepine bli neste skritt, som igjen kan utlÞse migrene. Et annet eksempel er pasienten med hyppig tensjonshodepine som etter hvert utvikler kronisk medikamentindusert hodepine.

Vanlige typer hodepine

Spenningshodepine

  • OgsĂ„ kalt stresshodepine eller tensjonshodepine
  • Smertene kan gĂ„ til begge sider av hodet
  • Begynner ofte som muskelspenninger i nakke og skuldre, som sprer seg til bakhodet og frem mot pannen, fĂžles ofte som et stramt bĂ„nd
  • Vanligvis uten kvalme eller forvarsel
  • Ofte stressrelatert

Nakkehodepine

  • OgsĂ„ kalt cervikogen hodepine
  • Skyldes lĂ„sninger i nakkens ledd som gir hodepine, nakkesmerter og stram muskulatur Ăžverst i nakken.
  • Kan forverres ved uheldige nakkestillinger eller -bevegelser

Migrene

  • Anfall varsles ofte med karakteristiske synsforstyrrelser som flimring, prikking eller lynglimt. Dette kalles for aura
  • Pulserende smerte
  • Som regel bare pĂ„ en side av hodet
  • Vanligvis intens smerte, forverres ved anstrengelse
  • Kvalme og overfĂžlsomhet for lys- og lydinntrykk
  • Migrene er omtalt i et eget NKF-hefte i samme serie

Medikamentindusert hodepine

  • Langvarig og hyppig bruk av smertestillende medikamenter er en av de vanligste  Ă„rsaker til kronisk hodepine.

Sjeldne typer hodepine

  • Klasehodepine, en sjelden og invalidiserende hodepine som oftest rammer menn, ogsĂ„ kalt Horton`s hodepine. Kommer anfallsvis.

Hodepine som skyldes annen sykdom

  • Infeksjoner og feber
  • Bihuleproblemer
  • HĂžyt blodtrykk
  • Hjernesvulster
  • Forgiftningstilstander
  • Vanlige kjente Ă„rsaker til hodepine
  • Feilfunksjon i nakkens muskler og ledd
  • Hodeskader og nakkeskader (bl.a. whiplash)
  • Kjevespenninger og bittfeil
  • Stress
  • Medikamentbruk
  • Pasienter med migrene har en nedarvet overĂžmfintlighet i nervesystemet
  • Menstruasjon og andre hormonelle endringer, spesielt hos de med migrene
  • Kiropraktisk behandling av hodepine

Mange hodepinepasienter har god nytte av kiropraktorbehandling

Hodepine og migrene har ofte sammenheng med feilfunksjoner i ledd og muskulatur i skulderbuer, nakke, hals og hode. Kiropraktisk behandling sĂžker Ă„ gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem for Ă„ redusere smerte, fremme generell helse og gi Ăžkt livskvalitet. Ved hodepine er det viktig Ă„ se pasienten i en helhetlig sammenheng. Tverrfaglig samarbeid kan vĂŠre nyttig. For pasienten med kronisk hodepine, kan regelmessig oppfĂžlgende behandling vĂŠre et godt og tryggere behandlingsalternativ enn langvarig bruk av smertestillende medikamenter. Kiropraktoren anvender hovedsakelig hendene i selve behandlingen og bruker en rekke metoder og – teknikker for Ă„ gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:

Spesifikk leddbehandling

  • TĂžyninger
  • MuskulĂŠre teknikker
  • Nevrologiske teknikker
  • Stabiliserende trening
  • Øvelser, rĂ„d og veiledning

Dette kan du selv gjĂžre

  • Lev sunt og regelmessig
  • SĂžk trivsel og unngĂ„ stress i hverdagen
  • Hold deg i fysisk god form
  • Bruker du smertestillende tabletter regelmessig bĂžr du vurdere Ă„ slutte med dette en periode (noen uker). Hvis du har medikamentindusert hodepine vil du erfare at du blir bedre etter en tid.

Behandling av spedbarn

Det Ä bli fÞdt er en stor pÄkjenning for kroppen, og det er utolig hvor mye et spebarn tÄler. Vi er laget for Ä tÄle det enorme trykket vi utsettes for pÄ vei ut av fÞdselskanalen, men noen ganger er balasningen ekstra stor. Slik som nÄr kroppen kommer skjevt ut, babyen har ligget veldig trangt i livmoren eller som ved seteleie, eller ved bruk av vakum eller tang. Spenninger herfra kan gi ulike plager hos det nyfÞdte barnet. Verst gÄr det ofte utover nakken, men det er mye annet som kan prege et nyfÞdt barn. PÄ kort tid opplever barnet en enorm vekst, kroppsvekten fordobles pÄ kort tid, og omtrent halvparten av alle barn faller eller blir mistet fra en stÞrre hÞyde i lÞpet av det fÞrste leveÄret. Alle disse hendelsene kan lede til smÄ lÄsninger og feilfunksjoner i ryggsÞylen og kan pÄvirke barnets utvikling.

Vanlige plager Ă„ oppsĂžke kiropraktoren for:

  • kolikk, kolikkliknende symptomer eller generell urolighet
  • problmer med nakkerotasjon eller at babyen har en favorittside hvor han/hun ligger med hodet
  • ammeproblemer/sugevansker
  • sĂžvnproblemer
  • motoriske problemer
  • problemer med Ă„ lĂžfte hodet liggende pĂ„ magen, krabbe eller gangproblemer
  • mage- og tarmbesvĂŠr/forstoppelse

Hva kan man selv gjÞre for barnet?

  • krabbing er essensielt for Ă„ stimulere hjerne, muskulatur og skjelett, men ogsĂ„ for Ă„ trene opp koordinasjonen.
  • et barn som plasseres i en stilling, blir liggende slik til det blir flyttet. Varier stilling og plassering fra gang til gang. I sengen bĂžr det legges pĂ„ hĂžyre og venstre side annen hver gang.
  • sĂžrg for at synsinntrykk plasseres slik at barnet ikke ser i samme retning bestandig
  • ikke la barnet sitte for lenge i en babystol om gangen. 10-15 minutter er nok i begynnelsen.
  • nĂ„r barnet ikke kan holde hodet selv, er det viktig Ă„ stĂžtte bakhodet med hĂ„nden. BĂ„de nĂ„r man lĂžfter det og holder det i en sittestilling.
  • begynn sĂ„ tidlig som mulig med “magetid” hver dag nĂ„r barnet er vĂ„kent. La det ligge mye pĂ„ magen Ă„ lĂžfte hodet og ryggen. Da blir ryggen og nakken sterk!

Svimmelhet

Svimmelhet er en av vÄre vanligste helseplager og et symptom pÄ at kroppens balansesystem ikke fungerer som det skal. Dette kan det vÊre mange Ärsaker til. Balansesystemet bestÄr av flere sentre i hjernen som mottar og bearbeider sanseinformasjon fra syn, balanseorganene i det indre Þret og bevegelsesapparat. Svimmelhet oppstÄr nÄr hjernen vÄr oppfatter informasjonen den fÄr om kroppens posisjon fra de ulike sansene vÄre som motstridende.

Vanlige symptomer:

Ordet svimmelhet er en generell beskrivelse av et symptom som oppleves svÊrt individuelt fra person til person. I medisinsk sprÄk bruk skiller vi sprÄklig mellom svimmelhet og vertigo: Svimmelhet er en fÞlelse de fleste av oss har opplevd. Man fÞler seg ustabil og ustÞ, og opplever en gyngende og vaklende fÞlelse. Mange fÞler seg Þr i hodet og det svartner for Þynene. Vertigo er en mer intens og kraftigere opplevelse av at enten omgivelsene eller selv roterer; en karuselliknende fÞlelse (gyratorisk vertigo). Andre opplever en gyngende fÞlelse som om man er om bord pÄ en bÄt (nautisk vertigo). Balansen din er avhengig av sanseinformasjon fra Þyne, balanseorganer og kroppens muskler og ledd. Svimmelhet kan derfor vÊre et symptom som kan ha mange forskjellige Ärsaker. De fleste Ärsakene til svimmelhet er heldigvis ufarlige. Dersom svimmelheten din ledsages av symptomer som hÞrselstap, kraftig Þresus, synsforstyrrelser, feber, kraftig hodepine, hjertebank, brystsmerter eller pustevansker, bÞr du kontakte lege for Ä utelukke underliggende sykdomstilstander.

 Årsaker til svimmelhet:

Det finnes mange grunner til svimmelhet. Noen av de mest vanlige er:

  • Nakkespenninger
  • Krystallsyke (Godartet stillingssvimmelhet eller BPPV)
  • Betennelse pĂ„ balansenerven
  • Stress, uro og angsttilstander
  • Bivirkninger av medikamenter
  • Sykdommer i sentralnervesystemet
  • Sirkulasjonsproblemer
  • HĂžy alder
  • MĂšniĂ©res sykdom

En grundig undersÞkelse av nakkens funksjon er alltid nyttig for de fleste pasienter med svimmelhet da hele eller deler av Ärsaken til problemet kan ligge der.I disse tilfellene vil behandleren din kunne gi deg effektiv og trygg behandling for Ä gjenopprette normal funksjon i de deler av nerve-muskel-skjelettsystemet som forstyrrer balanseapparatet. Feilfunksjoner i nakken vil ogsÄ kunne forsterke andre svimmelhetstilstander slik at behandling av disse kan vÊre en viktig del av et tverrfaglig rehabiliteringsopplegg ved svimmelhet.

Balansetrening

Det beste rÄdet for Ä forebygge balanseproblemer er aktivitet som stimulerer balanseapparatet. PÄ samme mÄte som muskulatur, skjelett og ledd er avhengig av aktivitet og trening mÄ balanseapparatet holdes i aktivitet. Hvis enkelte deler av balanseapparatet er skadet kan andre deler av systemet effektivt trenes opp for Ä kompensere for dette. Treningen ved svimmelhet har som hensikt Ä utfordre balansesystemet slik at man fÄr bedret balansefunksjonen. Spesielt ved hÞy alder er det viktig med bevegelse- og balanse trening. Mange skader og fall skyldes dessverre svimmelhet og kunne vÊrt unngÄtt. Treningen mÄ tilpasses graden av plager. Snakk med din behandler for Ä fÄ gode rÄd.

Eksempler pÄ teknikker som blir brukt i behandling av svimmelhet som kommer fra nakken:

  • Spesifikke leddmanipulasjoner
  • Traksjonsbehandling
  • TĂžyninger
  • MuskulĂŠre teknikker
  • Nevrologiske teknikker
  • Stabiliserende trening

med fokus pÄ livskvalitet